Vi har nok en pause i Premier League takket være VM-kval over hele verden. Det betyr at vi kan ta et tilbakeblikk over de første syv rundene, og trekke noen konklusjoner om hva dette forteller oss om de neste par månedene fram til det hektiske jul- og nyttårsprogrammet i den engelske toppdivisjonen.
Enda en berg-og-dalbane-sesong for Arsenal
Det har vært den sedvanlige frustrerende, vanvittige, briljante, imponerende, håpløse sesongen for Arsenal så langt. Men endelig ser det ut som om tegnene peker i riktig retning. Kanskje. Med Arsenal er det alltid umulig å være sikker. Alexis Sanchez ser ut til å ha slått seg til ro og akseptert at han fremdeles er en Gunner … i hvert fall fram til januar og det neste overgangsvinduet. Som alltid prøver Wenger å roe det hele ned. Etter å ha blitt banket 0-4 av Liverpool, har Arsenal vunnet tre ligakamper og fått til et sterkt uavgjortresultat mot Chelsea – uten å slippe inn mål. Legg til et par seire i Europa League, og hysteriet etter Anfield-kampen har dempet seg. Som Wenger selv sa etter seieren over Brighton i den siste serierunden: “Ingenting er permanent. Du er aldri fastlåst i å spille dårlig, og det er opp til oss å gjøre noe med det.” Vi kan altså forvente oss mer av det uventede fra Arsenal.
Chelsea og Conte må finne andre strategier for å vinne
Det er alltid vanskelig å følge opp en serievinner-sesong med en like god kampanje det følgende året. Conte har innrømmet at han vil først og fremst bruke denne pausen i Premier League ”til å hvile”. Men det er helt sikkert at nederlaget hjemme mot Manchester City vil oppta tankene hans. Det største problemet han har er at Chelsea ikke har blitt sterkere denne sesongen enn de var i 2016/17 – mens spesielt de to Manchester-klubbene har lagt til nye våpen og fikset svakheter fra fjoråret. I sommer kunne ikke Conte helt gjemme sin frustrasjon over mangelen på aktivitet i overgangsvinduet, men nå må han slutte å tenke på dette og isteden jobbe med å få det aller beste ut av det han har i troppen. Da Conte sist måtte forsvare en ligatittel, med Juventus i 2012, ble hans største utfordrere svekket med nøkkelspillere som forsvant fra Serie A. Dette er ikke situasjonen for Conte i Premier League denne sesongen, og vi vil få se om han er en manager som ikke bare kan kjøpe inn gode spillere, men også utnytte det mannskapet han har maksimalt.
Det kommer ikke til å bli lettere for Everton
Ingen klubb kan erstatte en spiller som Romelu Lukaku – selv ikke med en ikonisk legende som Wayne Rooney. Rooneys beste dager tilhører historien, ikke framtiden. Men manager Ronald Koemans problemer er åpenbare ikke bare i angrepet, men over hele banen. Til Everton å være ble det brukt store summer på nye spillere i sommer. Michael Keane imponerte for Burnley i forrige sesong, og ble hentet inn av Koeman for 30 millioner pund. Men hans tidligere lagkamerater løp i sirkler rundt ham og resten av Evertons bakre rekke i nederlaget mot The Clarets i den siste serierunden. Spørsmålet er om dette avslører kvalitetsforskjeller mellom Koeman og Burnleys Sean Dyche som managere, eller om Keane – sammen med alle de andre nye spillerne i laget – fremdeles sliter med å finne samspillet. Etter syv runder i forrige sesong hadde Everton kun sluppet inn fire mål. Fasiten i høst sier 12. Koeman må først få orden på forsvaret sitt, og deretter justere mangelen på effektivitet i angrepet. Enda flere nye spillere vil ikke være svaret – det vil ikke klubbens ambisiøse eier akseptere.
Hodgsons fluevektere i tungvektsklassen
Etter Crystal Palaces seneste store nederlag, denne gangen mot Manchester United, måtte manager Roy Hodgson ty til boksesporten for å finne en metafor for Palaces vanskelige sitasjon. Han sa ganske klart at The Eagles befinner seg i ”feil vektklasse”. Spørsmålet er hva han og spillerne hans kan gjøre med dette. Syv kamper med null mål og null poeng er historisk dårlige tall – tall som blir enda styggere når vi legger til 17 baklengsmål. Kan det bli verre? Ja, det kan det. Neste kamp er mot Chelsea, og Christian Benteke og Wilf Zaha vil begge være ute med skapeproblemer, og et av Palaces få lyspunkt, Ruben Loftus-Cheek, kan ikke spille mot klubben som har lånt ham ut til The Eagles. Det kan bli langt verre for Premier Leagues desiderte jumbolag før det blir bedre, og på det tidspunktet er det kanskje for sent.
Vardy har løpt kroppen tom
Premier League-oppholdet på grunn av VM-kvalifiseringskampene kommer som bestilt for Leicester City. Etter en tung start på sesongen med kun fem poeng etter syv kamper, kan The Foxes slappe av og bli litt friskere. Dette gjelder først og fremst Jamie Vardy som har fått slitasjeproblemer i hoften og ikke en gang vil kunne spille på det engelske landslaget. Vardy gir alltid maksimalt i alle kamper, og det har blitt en god del løping og jaging etter håpløse baller denne sesongen. Han vil få steroid-injeksjoner over de neste to ukene for å dempe smertene og, forhåpentligvis, være klar til å spille mot West Bromwich Albion den 16. oktober. Manager Shakespeare er glad for at Vardy kan få dette avbrekket – og han er sikkert også glad for å slippe å måtte forklare svake resultater for pressen de neste par ukene. Vardy, og resten av Leicester-laget, må snart begynne å lenke sammen flere kamper med større poenguttelling. Nedrykkingsstriden kan ellers nok en gang bli en realitet for laget som ble mestere for to sesonger siden.
Klopps problemer med forsvar – både hans eget og motstandernes
Vi har tidligere snakket om at Klopp alltid har vært i søkelyset når det gjelder Liverpools forsvarsspill. Hans ”gegenpress” strategi betyr at ”hele laget spiller i forsvar,” som han selv sier, ”ikke bare den bakerste rekken”. Dette har fungert med heller tvilsomme resultater, for det er ingen tvil om at Liverpool har sluppet inn alt for mange mål de siste par sesongene. Problemet nå er at Liverpools angrep, som alltid så ut til å kunne score flere mål enn motstanderne, har blitt ganske så ineffektivt. Det siste tegnet på dette var en blodfattig forestilling mot nyopprykkede Newcastle. Klopp er en energisk og engasjerende type som Liverpools fans har elsket. Men nå begynner det å bli litt for mye av det samme, samtidig som de andre tittelutfordrerne har begynt å skape avstand ned til The Reds.
