Før hver sesong i Premier League er det nesten som om en giljotin settes opp utenfor hver managers dør. Den står der, dag etter dag, time etter time, minutt etter minutt, sekund etter sekund, slik at managerne alltid vil ha klart for seg hva som kan skje om ting skulle gå skeis i ligaen.
Denne figurative giljotinen står utenfor hver eneste managers dør. Den er ikke på langt nær like reell for alle klubber, men for mange av lagene er det nesten som om man kan se det glimte i det skarpe stål-bladet… og sanse at slutten kan være like rundt hjørnet.
For det er jo slik at manager-yrket ikke akkurat er en langtidskarriere. Det skal ikke mye motgang til i våre dager før manager-hodene begynner å rulle. Og faren er like stor både på toppen og i bunnen av tabellen. Med store forventninger kommer store krav, noe som managere av flere av Premier Leagues storlag har måttet erfare på den sureste måten. I den andre enden av tabellen er de økonomiske konsekvensene av å falle ut av Premier League så katastrofale, at det skal ikke mye til før klubbledelsene får panikk.
Så, etter syv runder i ligaen, hvem er managerne som begynner å føle at hodet sitter løsere og løsere?
5. Craig Shakespeare – Leicester City
Shakespeare var Claudio Ranieris assistent, og overtok manager-jobben på midlertidig basis før han ble belønnet for Leicesters snuoperasjon i forrige sesong med en tre års kontrakt i sommer. Han brakte stabilitet og ny selvtillit til et lag som hadde falt fra mestere til nedrykkingskandidater. Men The Foxes har hatt en tung start på denne sesongen, og sliter igjen i tabellens nederste tredjedel. Shakespeare har nok fremdeles litt tid på seg, men klubbens eiere var ikke redde for å sparke den høyt elskede og regjerende Premier League-mesteren Ranieri, så Shakespeare er langt fra trygg i sjefsstolen.
4. Roy Hodgson – Crystal Palace
Ansettelsen av Frank de Boer som manager av Crystal Palace var dømt til å slå feil. Det var feil man som fikk feil jobb for feil klubb med feil spillere. Roy Hodgson var en nødløsning, ikke bare fordi han har lang manager-erfaring og Palace i blodet, men også fordi han har fått til mirakler tidligere – blant annet reddet han Fulhams liv i Premier League. The Eagles har fremdeles null mål og null poeng, men uansett hvor tungt det blir framover er det vanskelig å tenke seg at giljotinen vil falle over Hodgson. I alle fall ikke før det neste overgangsvinduet åpner i januar.
3. Mark Hughes – Stoke City
Stoke sitter for øyeblikket trygt og godt midt på tabellen på 13. plass, men det er akkurat dette med ”trygt og godt” som er problemet. Både fansen og klubbledelsen begynner å miste tålmodigheten når det handler om fremgang i klubben. De innbiller seg at Stoke bør sikte mot et høyere nivå i Premier League. Akkurat som klubbledelsen i Bolton og Charlton engang innbilte seg… og er det noen som husker disse tidligere så stabile Premier League-lagene nå? Stokes fans burde danse av glede for hver sesong de tilbringer i toppdivisjonen, for laget hører ikke hjemme der. Dette mer realistiske synet på ting vil dog ikke redde Hughes om tabell-bunnen kommer nærmere og nærmere, og top-ti plassen synes fjernere og fjernere.
2. Ronald Koeman – Everton
Everton har ikke akkurat hatt det letteste kampoppsettet i starten på denne sesongen, så mangelen på full pott poengmessig er forståelig. Men håpløse tap mot Atalanta i Europa League og hjemme mot Burnley i siste serierunde, samt uavgjort hjemme Apollon Limassol fra Kypros holder ikke. Spesielt ikke med alle de investeringene klubben har gjort i nye spillere denne sesongen. Dette var ment å være året da Everton ikke bare skulle være fornøyd med å havne blant topp-seks lagene, men virkelig være en utfordrer om Champions League-plassene. Isteden er The Toffees nå et av ligaens bunnlag. Koeman eksperimenterer med nye formasjoner og spillerkombinasjoner, men det hele virker planløst. Everton har ikke som tradisjon å sparke sine managere uten en stor dose tålmodighet – men klubben har heller ikke som tradisjon å slåss i nedrykkingsstriden.
1. Slaven Bilic – West Ham
Katter har ni liv. Det har helt klart også Slaven Bilic. Bortsett fra en ganske vellykket sesong for et par år siden har han ikke klart å få The Hammers framover og oppover. Det at klubben har flyttet fra sitt gamle, kjære hjem til sjel-løse London Stadium, som ikke en gang er et fotballstadion, holder ikke lenger som forklaring eller unnskyldning. Spillerne han har hentet inn har ofte store navn – men alt kjøp og salg virker strategiløst og uten framtidsvisjon. West Hams eiere er fargerike personligheter med utallige millioner pund investert i klubben. Så selv om Bilic er en populær figur i East London, er det ikke lenge til giljotinen faller dersom resultatene ikke snart blir langt bedre.
Ingen er sikre
Det er selvfølgelig flere managere som vi kunne ha tatt med på denne listen. Selv Arsenals Arsene Wenger er ikke 100% trygg. Så sent som i forrige sesong var det like mange Gunners fans som ville ha Wenger sparket som de som håpet at han ville fornye sin kontrakt. Usikkerhetsmomentene rundt Arsenals eierskap kan også ha innvirkninger på Wengers framtid.
Paul Clement gjorde en strålende jobb med Swansea i fjor, men har hatt en haltende start på den nye sesongen – kanskje først og fremst fordi forrige sesongs islandske talisman nå spiller i Everton-drakt.
Eddie Howe er Bournemouths favorittsønn, og har fått til underverk med denne lille klubben. Men, nok en gang, når nedrykking og tapet av hundretalls millioner kroner truer, sitter selv ikke dette yndlingsbarnet trygt.
Til og med den så utrolig populære Jürgen Klopp har begynt å miste taket på Liverpools fans. På Merseyside har man kunnet akseptere drama i forsvaret så lenge The Reds scorer mål og vinner kamper. Men nå i det siste har det blitt måltørke for Liverpool – mens forsvaret fremdeles lekker mål. Fenway Sports Group, Liverpools amerikanske eiere, er nådeløse når det gjelder managere – både med deres baseball-lag, Boston Red Sox, og deres Premier League-lag. Klopp må vinne minst ett trofé i år. Hvis ikke det skjer er nok det tyske eksperimentet over for Liverpool.
Når det handler om nådeløse eiere er det ikke mange som er i klasse med Chelseas eier, Roman Abramovich. Det er allerede gnissinger mellom den russiske milliardæren og manager Antonio Conte. Abramovich vil ha både troféer og underholdene fotball. Dersom Conte ikke kan levere dette kan vi lett forestille oss en giljotin utenfor Stamford Bridge også.
Det er vel egentlig slik at om en manager fremdeles sitter i sjefsstolen når Premier League avsluttes i mai, så må han betrakte seg selv som en vinner. For om det er vanskelig å vinne pokaler i dagens engelske fotball, er det nesten like utfordrende å beholde jobben som manager over lengre tid.
