Disse to London-lagene kunne nesten ikke ha fått en mer ulik start på den nye Premier League- sesongen.
Chelsea både mistet besinnelsen og tapte hjemmekampen mot Burnley, med to spillere utvist og et Burnley-lag som tok vare på sjansene og scoret tre mål på Stamford Bridge. Tottenham derimot var effektive og nådeløse i sin bortekamp mot Newcastle, som spilte nesten hele andre omgang med 10 spillere, og vant 2-0.
På mange måter bygger disse to resultatene opp under to historier som har ligget og boblet under overflaten denne sommeren: Vil Tottenham fortsette sin jevne, positive utvikling og virkelig være en favoritt til liga-tittelen denne sesongen? Og, er det slik at alt ikke er så bra med forrige sesongs Premier League-mester, og at manager Conte er langt fra tilfreds med tingenes tilstand?
Chelsea
Få seriemestere har vært så dominerende i nyere tid som Chelsea var i forrige sesong. Contes lag hadde stort sett sikret tittelen tidlig på nyåret. Det var spesielt formen gjennom vintermånedene som la grunnlaget for Premier League-tittelen, og som skapte sikker avstand til alle de største utfordrerne som jaget Contes menn. The Blues var også heldige med skader, og Conte kunne bruke stort sett de samme 14 spillerne gjennom hele sesongen.
Situasjonen denne sesongen vil bli ganske annerledes, for i 2017/18 må Chelsea legge til Champions League-kamper på programmet. I fjor var det helt klart en fordel for Conte å kunne konsentrere seg om ligaen – og dette var en luksus som Chelseas rivaler ikke hadde.
Samtidig er det nok slik at Chelseas lag ennå ikke er ”ferdigbygd” for den nye sesongen. Det er spillere som har forsvunnet – som Matic og Terry – og det er spillere som har blitt perifere… og la oss bare tale rett ut og si hans navn, Diego Costa. Sannheten er at enten det har handlet om spillersalg eller spillere som, med vilje, har blitt skjøvet til siden, så føles Chelseas tropp ganske tynn. Dette er også noe som Conte ikke har lagt skjul på – og som angivelig har skapt gnisninger mellom italieneren og klubbledelsen.
Chelseas førsteelver er fremdeles sterk – men benken ser faktisk ganske så mager ut. Det betyr at Conte må håpe at spillere som Moses, Marcos Alonso og David Luiz klarer å gjenskape hva de fikk til i 2016/17, men det kan være vel mye å forvent siden fjorårssesongen var temmelig nær karriere-beste for begge disse tre spillerne. Conte forsøker desperat å finne nye ving-backer som han kan hente til klubben, og samtidig er han tydeligvis ikke sikker på om Michy Batshuayi vil kunne levere det som forventes av ham på den andre siden av banen – så ingen vil være overrasket om Conte jakter på en ny spiss eller to også.
I Eden Hazard har Chelsea fremdeles en av de beste spillerne i Premier League, og hvis belgieren og nyervervelsen Alvaro Morata kan finne tonen i angrepet, vil dette være en skremmende angrepsformasjon for samtlige av ligaens forsvar.
Foran kampen mot Spurs nå på søndag har dessuten Conte enda flere problemer med å i det hele tatt få satt sammen et lag. Opptil seks førstelagsspillere kan være utilgjengelige for italieneren. Både Cahill og Fabregas vil være suspenderte etter å ha blitt utvist i åpningskampen mot Burnley. Eden Hazard er fremdeles skadet, og det samme er en av Chelseas nye spillere, Tiemoue Bakayoko. Pedro er fortsatt et usikkerhetsmoment etter ansiktsskaden han fikk i forsesongen, og Costa er helt klart persona non grata i Contes øyne.
Så hvordan vil Chelseas lag se ut mot Spurs? Luiz må kanskje flytte opp til midtbanen mens Alvaro Morata sikkert vil lede angrepet etter sin solide debut mot Burnley. Moses vil også være tilbake på plass i laget etter å ha vært suspendert. Mangelen på alternativer vil nok bety at Andreas Christensen også får en ny sjanse i laget.
Tottenham
Ikoniske og legendariske White Hart Lane er ikke lenger Tottenhams hjem, i hvert fall ikke denne sesongen. Hjemmekampene vil bli spilt på Wembley fram til åpningen av det nye, moderne og større White Hart Lane med plass til 61 000 tilskuere.
Men Tottenham har absolutt ingen planer om å flytte fra sitt andre nye hjem – Premier Leagues elitelag. For selv om dette fremdeles et lag i utvikling, er det en utvikling som allerede har ført dette spennende laget meget nær ligatittelen. Så nær det går an å komme, plasseringsmessig.
Optimismen er på topp etter at Spurs endte opp på andreplassen i forrige sesong, deres høyeste plassering i Premier League noensinne. Og ikke bare det, Tottenham ble også kongene av Nord-London ettersom Arsenal havnet bak erkerivalen i tabellen.
Det eneste usikkerhetsmomentet er kanskje hvordan det vil bli å spille på en hjemmebane som ikke er hjemmebanen – og som aldri vil kunne konkurrere med White Hart Lane når det gjelder atmosfære og stemning. Dessuten har ikke resultatene akkurat vært strålende for Tottenham så langt på Wembley.
I fjor spilte nemlig Tottenham i engelsk fotballs storstue fem ganger. Fasiten var en seier, en uavgjort, og tre tap. Og dette var labre resultater som kostet laget dyrt i Champions League, Europa League, og de engelske cupene.
Kanskje motstandernes høye kvalitet har en del å si her også. Det var tross alt Chelsea, Monaco og Bayer Leverkusen som påførte nederlagene. Det er dog en realitet at det faktisk er reelle ulemper med å spille på Wembley. Banen er større enn alle andre baner i Premier League, og er nesten 10% større enn gamle White Hart Lane. Siden Pochettino liker å spille med høyt og konstant press, vil ikke dette være lett på en bane med så store dimensjoner. Det er ikke vanskelig å se paralleller med West Ham og deres problemer med nye omgivelser på London Stadium i forrige sesong.
Men Tottenham er et klart bedre lag enn West Ham – og Pochettino har fått beholde sine beste spillere. Før i tiden var dette uvanlig for Spurs, som ofte mistet spillere til ”større” klubber. Men det dette er ikke lenger situasjonen. Tidligere var det keeper Hugo Lloris som vakte interesse blant Europas storklubber, men Spurs ville ikke selge. Alle har også forstått i sommer at Harry Kane, Englands beste angrepsspiller, og Dele Allis aldri ville være til salgs. Ja, Tottenham solgte Kyle Walker – men Manchester City måtte betale 50 millioner pund for høyrebacken, og Pochettino har stor tro på Kieran Trippier, som faktisk var førstevalg framfor Walker i store deler av sesongens siste par måneder i fjor.
Det er ikke stort Pochettino trenger å justere, noe som kom ganske klart fram i åpningskampen mot Newcastle. Dette var ingen lett match med Toon tilbake i Premier League på hjemmebane – men Spurs kontrollerte det meste og var brutalt effektive når de fikk sjansen. Tottenham hadde i forrige sesong ligaens beste forsvar, statistisk sett, og dette vil fortsette å være en styrke i laget. Lloris er ikke bar en topp keeper, men også litt av en sweeper – noe som danner grunnlaget for Tottenhams høye linje. Jan Vertonghen og Toby Alderweireld er solide midtbacker, Eric Dier kan spille omtrent hvor som helst på den defensive siden, mens Victor Wanyama, kontrollerer det aller meste i sin posisjon rett bak midtbanen. Ben Davies, som scoret et skikkelig spiss-mål mot Newcastle, er i mellomtiden et solid alternativ for Rose på venstresiden.
Mousa Dembélé er en klassisk midtbane-general med en utrolig egenskap til å finne den eksakt rette pasningen. Son Heung-min er kvikk og effektiv, og Christian Eriksen har tatt over den kreative rollen i fravær av Erik Lamela. I angrepet er det selvsagt Kane og Alli som er stjernene. I tillegg er det flere unge, spennende talenter som banker på døren – spillere som som Cameron Carter-Vickers, Marcus Edwards, Josh Onomah, Kyle Walker-Peters og Harry Winks.
Med andre ord, Pochettino har helt annerledes, og bedre, problemer enn Conte foran søndagens kamp.
